I 1965 ble vi tildelt historiens aller første rettigheter til å lete etter olje på norsk sokkel. Selskapet begynte å lete på et område som blir kalt Utsirahøyden. Området er mer enn 12 ganger så stort som Oslo. Utsirahøyden er et “høydedrag” i Nordsjøens undergrunn hvor det var naturlig å begynne letingen ettersom hydrokarboner ofte migrerer fra dypere sedimentlag opp mot slike høydedrag for så å bli fanget i strukturelle og/eller stratigrafiske feller.

Inspirert av funn lenger syd i Nordsjøen var det sedimenter av permisk alder (225 - 280 millioner år siden) som var hovedmålet for våre første leteboringer på norsk sokkel.  Sedimenter fra jura (136 – 190 millioner år siden) og tertiær (1,8 – 65 millioner år siden) tid ble bare sett på som mulige sekundære hydrokarbonførende lag.  Det viste seg imidlertid raskt at dypmarine lag fra tidlig tertiær og klassiske jura tid inneholdt hydrokarboner på Utsirahøyden. Olje og gass i de tertiære fellene er opprinnelig dannet i lag av jura alder.

Den første oljen på norsk sokkel ble tatt opp i 1967 fra brønn 25/11-1 i lag av tidlig tertiær tid (54 mill. år siden) fra et område like ved Balderfeltet.  Senere er det gjort en rekke funn på eller ved Utsirahøyden, og ExxonMobil har faktisk stått bak eller deltatt i de aller fleste av disse.  Gassen i Sleipnerfeltets jura reservoar ble funnet av Esso i 1974, samme året som Balderfeltet ble funnet.  Gassen i Sleipner Øst (paleocene/tidlig tertiær) ble funnet i 1981, og året etter ble gass-kondensatfeltet Sigyn funnet i bergarter av trias alder.  

ExxonMobil har i løpet av 30 års aktivitet samlet kunnskaper om Utsirahøyden. Denne kunnskapen ble brukt som grunnlag i et omfattende leteprogram som ble gjennomført i 1990-årene. Programmet, som var en suksess, ga en rekke større og mindre funn som Grane, Hanz, Jotun og Ringhorne.